Middelaldren ( ca. år 1000-1400)

Gjennom hele middelaldren levde mennesket i tro om at det fantes tre "verdner".
På den ene siden lå det gode, på den andre siden var det onde og i midten levde menneske. Mennesket var liv redd for det onde hendvente seg til kirken som var en sti til det gode og himmelen. De som ikke gjorde som kirken sa var syndre og syndrene måte botte for sine synder i inferno.

På 1100-tallet kom gotikken. Gotikken om ventet kirken, før hadde kirken vært et symbol på makt nå ble det et symbol på kjærlighet. Før hadde Jesus vært en stolt kriger, til nå å være den som hang på korset å tokk alle verdens synder på sine skulldre. I gotikken ble det bygget store katedraler og Maria-dyrkelesen startet for fullt.
I middelaldrenvar det to store makt instanser som Gud hadde satt til å styre det var staten som skulle holde lov og orden. Og kirken som sto for frelse. For å hjelpe staten å lede var det i Norge skrvet en bok som het Kongespeilet, boken skulle lære kongen hvordan man var en god konge. Kirkens bok var biblen. Et problem var at man måtte hånd skrive bøker et annet problem var at
nesten alle som kunne skrive og lese til hørte enten kriken eller kongens hoff.
Sammen med gotikken oppstod det en dikt form som ble kaldt ridderromantiken den handlet om en evig kjærlighet til en man ikke kunne oppnå. Noe som gjorde kjærligheten sterkere. Det endte ofte med at hovedpersonen døde og at kjærligheten ble oppfylt.
Den mest kjente norrønske dikteren fra den tiden er Snorre Sturlason. Han var fra Island og skrev bøker som Den yngre Edda som handlet om norrøsneke guder. Han skrev også Heimskringla (Snorres kongesagar) som handlet om de norske konge sagaene.