Nyroamntiske trekk ved romanen Victoria

Romanen Victoria er skrevet av Knut Hamsun i 1898. Typiske trekk ved nyroamntikken er at problemer blir satt under debatt. I Victoria blir problemer som klasseskildet, urettferdighet og mishold i samfunnet lagt frem. Vi ser hvordan det er nærmest umulig og helt utenkelig. På grunn av problemer i familie økonomien må Victoria gifte seg med Otto. Hun blir brukt som et redskap av faren for å holde han oppe. Men på tross av sin brendene kjærlighet for Johannes velger hun ikke å løs rive seg fra Otto og gifte seg med Johannes. Johannes på sin side er også meget forelsket i Victoria men viser dem ikke. Det er frustrerende å se hvordan han gjennom hele romanen ikke gjør noen ting med følelsene sine. Han skriver haugevis med dikt om kjærligheten. Han tør ikke vise sitt sanne ansikt før de er voksne. Johannes virker biter og snurt for at Victoria ikke kjener han igjen på brygga. Han virker som en naiv person som kun ser det som er rett foran nesen hans. Han skjønner ikke at Victoria later som hun nesten ikke fikk med seg redningsaksjonen på bryggen da Camilla falt i vannet, og hun er hverfall ikke noe imponert over det.

Språkdebatt

Ivar Aasen:
God dag jeg heter Ivar Aasen og skal ha et lite innlegg for dere

Vi har nå igjen blitt et fritt og selvstedig land, og da trenger vi et eget nasjonalspråk. Jeg ønsker at vi bygger et skriftspråk på gamle dialekter som har størst slektskap til det gamle skriftspråket norrønt. Dette er folkets språk, det de prater til daglig.

Det er ikke min hensikt hermed å fremheve noen enkel av våre dialekter; nei, ingen av disse burde være hovedspråk, men det skulle være en blanding av disse, et grunnlag for dem alle. For å gjøre dette, skulle det lages ordsamling for enhver av landets større provinser, med grammatikalske opplysninger og bestemme ordforklaringer.

Vi må legge grunnlaget i det originale norske språket vårt og ikke basere språket på overklassens dansk slik Knut Knudsen mener. Jeg mener vi skal bryte tvert av og skape en språkrevolusjon. Jeg har gitt ut flere grammatikkbøker og bøker med retningslinjer for hvordan språket skal bygges opp. Dette er for at folket selv skal kunne skrive det norske språket. Jeg anbefaler dere alle å lese disse bøkene.
Takk for meg og guds fred


Knud Knudsen:
Mitt navn er Knud Knudsen og jeg er språkforsker;-
jeg vil endre det danske skriftspråket litt etter litt, slik at det blir fornorsket. Jeg er en språkreformist. Tanken min er at vårt språk skal bli realisert i praksis.- Dansken kan ikke avskaffes ved et slag, det må komme gradvis.- ”Grådighetens, ikke brå hastens”- jeg er en skandinavist og jeg vil at det norsk-danske skriftmålet skulle nærme seg svensk- fundamentet mitt er det landsgyldige talemål og det er ikke så helnorsk som Aasen sitt.- Ingen nordmann kan greie å vende seg rett om i sitt eget morsmål.- Jeg mener at det ortofone prinsippet er viktig i det nye norske språket, det skal avspeile talespråket. Jeg hevder at elevene ville lære å skrive fire ganger så raskt med det ortofone prinsippet i språket.

Romantikken

Romantikken starter som en reaksjon til Opplysningstiden på 1790-tallet, og den varte til første halvdel av 1800-tallet. Romantikken begynner i Tyskland og England, før den sprer seg til resten av Europa . I Opplysningstiden var man veldig opptatt av å kontrollere naturen. Det var veldig klare ”regler” og retningslinjer på livsstil, litteratur og kunst, for eksempel Carl von Linnes inndeling av plante- og dyrearter. Dette var noen av grunnen til at romantikken ble fremkalt, mange av kunstneren ville ikke dikte, male eller leve under slike regler. Med Henrik Wergeland i front kom romantikkens dikt til Norge, de diktet uten maler og instruksjoner. Motparten til Henrik Wergeland var Johan Sebastian Welhaven som mente at den ”rette” måten å dikte på bare kunne fremstiles gjennom maler og retningslinjer. De romantiske dikterne mente at Guds tilstedeværelse i naturen og verdenssjelen gjennomstrømmer alt.
I Norge ble romantikkens syn på malerkunsten representert ved Johan Christian Dahl. Et av hans hovedmotiver er mennesket som betrakter den guddommelige natur og dets fenomener.
Som for eksempel i dette maleriet av Johan Christian Dahl ”Mor og sønn ved sjøen” med mor og barn som ser på måneskinnet.