Nyroamntiske trekk ved romanen Victoria

Romanen Victoria er skrevet av Knut Hamsun i 1898. Typiske trekk ved nyroamntikken er at problemer blir satt under debatt. I Victoria blir problemer som klasseskildet, urettferdighet og mishold i samfunnet lagt frem. Vi ser hvordan det er nærmest umulig og helt utenkelig. På grunn av problemer i familie økonomien må Victoria gifte seg med Otto. Hun blir brukt som et redskap av faren for å holde han oppe. Men på tross av sin brendene kjærlighet for Johannes velger hun ikke å løs rive seg fra Otto og gifte seg med Johannes. Johannes på sin side er også meget forelsket i Victoria men viser dem ikke. Det er frustrerende å se hvordan han gjennom hele romanen ikke gjør noen ting med følelsene sine. Han skriver haugevis med dikt om kjærligheten. Han tør ikke vise sitt sanne ansikt før de er voksne. Johannes virker biter og snurt for at Victoria ikke kjener han igjen på brygga. Han virker som en naiv person som kun ser det som er rett foran nesen hans. Han skjønner ikke at Victoria later som hun nesten ikke fikk med seg redningsaksjonen på bryggen da Camilla falt i vannet, og hun er hverfall ikke noe imponert over det.