
Romantikken starter som en reaksjon til Opplysningstiden på 1790-tallet, og den varte til første halvdel av 1800-tallet. Romantikken begynner i Tyskland og England, før den sprer seg til resten av Europa . I Opplysningstiden var man veldig opptatt av å kontrollere naturen. Det var veldig klare ”regler” og retningslinjer på livsstil, litteratur og kunst, for eksempel Carl von Linnes inndeling av plante- og dyrearter. Dette var noen av grunnen til at romantikken ble fremkalt, mange av kunstneren ville ikke dikte, male eller leve under slike regler. Med Henrik Wergeland i front kom romantikkens dikt til Norge, de diktet uten maler og instruksjoner. Motparten til Henrik Wergeland var Johan Sebastian Welhaven som mente at den ”rette” måten å dikte på bare kunne fremstiles gjennom maler og retningslinjer. De romantiske dikterne mente at Guds tilstedeværelse i naturen og verdenssjelen gjennomstrømmer alt.
I Norge ble romantikkens syn på malerkunsten representert ved Johan Christian Dahl. Et av hans hovedmotiver er mennesket som betrakter den guddommelige natur og dets fenomener.
Som for eksempel i dette maleriet av Johan Christian Dahl ”Mor og sønn ved sjøen” med mor og barn som ser på måneskinnet.


